Verden i dag
Verden i dag — Mandag 4. mai 2026

Verden i dag — Mandag 4. mai 2026

NATO-alliansen er under nytt press i dag. USA trekker ut 5 000 soldater fra Tyskland, Washington varsler mulige forsinkelser i våpenleveranser til Norge og andre nordiske land, og Hormuzstredet er erklært kritisk farlig for skipstrafikk. Tre separate hendelser – men de henger sammen: Irans-krigen tapper amerikanske lagre og tålmodighet, og Trump signaliserer at kutt i den europeiske tilstedeværelsen bare har begynt. Samtidig samles over 30 europeiske ledere i Jerevan for toppmøter som handler om noe langsiktigere: hvordan Europa og dets naboer skal forholde seg til et Amerika som trekker seg tilbake. Litt lengre ned i dagens utgave: Norges Bank-rentemøtet torsdag nærmer seg med stor spenning, Equinor signerer 17-milliardersavtaler på sokkelen, og en bekymret RBK-trener kan stå foran sin siste kamp. Til slutt: god nyhet for trønderfansen – Alexander Sørloth er med i Atletico-troppen til Champions League-semifinalen i London.


USA trekker ut 5 000 soldater fra Tyskland – NATO advarer mot feil signal til Putin

Kilder: NYT, BBC World, Dagbladet, NRK.

Det amerikanske forsvarsdepartementet kunngjorde fredag at 5 000 soldater vil bli trukket tilbake fra Tyskland i løpet av de neste seks til tolv månedene. Trekkingen bringer USAs troppetilstedeværelse i Europa ned på nivået fra før Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Beslutningen ble annonsert av forsvarsminister Pete Hegseth og beskrives internt som et resultat av en grundig gjennomgang av «teaterkrav og forhold på bakken». Men den politiske konteksten er langt mer turbulent enn Pentagon-språket tilsier.

Bakgrunnen

USA har i dag over 36 000 soldater i aktiv tjeneste i Tyskland – mer enn i noe annet land bortsett fra Japan. Det er om lag halvparten av alle amerikanske styrker i Europa. Fem av ni amerikanske hærgarnisonene på kontinentet ligger på tysk jord. Ramstein luftbase huser et viktig NATO-anlegg med styrker fra Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland og 21 andre allierte. US European Command i Stuttgart koordinerer blant annet våpenleveranser til Ukraina. US Africa Command er også lokalisert der. Landstuhl Medical Center utenfor Kaiserslautern er det største amerikanske sykehuset utenfor USA og behandler personell fra Europa, Midtøsten og Afrika.

Det er altså ikke snakk om et symbolsk nærvær. Den militære tilstedeværelsen skaper et helt lokalt økosystem: skoler, treningsanlegg, brannvesen, hospitaler. Kaiserslautern-regionen har i flere tiår hatt titusenvis av amerikanere bosatt. Kaiserslautern Industrial Center produserer ammunisjon og vedlikeholder utstyr. Den amerikanske militærbiten er en av regionens største arbeidsgivere.

Dette er arven fra annen verdenskrig. Da de allierte beseiret Nazi-Tyskland i 1945, okkuperte amerikanerne flybasen Wiesbaden som Luftwaffe hadde forlatt. Under den kalde krigen var Vest-Tyskland i realiteten frontlinjen mot Sovjetunionen, og det amerikanskse nærværet vokste i takt med den tiår lange konfrontasjonen. Selv etter jernteppets fall ble styrkene beholdt, nå som limet i NATO-samarbeidet.

Kongress reagerer – og Trump varsler ytterligere kutt

De to øverste lederne for forsvarskomiteene i Kongressen, Roger Wicker i Senatet og Mike Rogers i Representantenes hus – begge republikanere – har reagert med åpen bekymring. I en felles uttalelse skriver de at de er «svært bekymret» for beslutningen. De mener troppene ikke bør tas ut av Europa, men flyttes lenger øst – nærmere Russland – for å styrke avskrekkingen. «Å redusere Amerikas fremskutte tilstedeværelse i Europa prematurt, før de europeiske alliertes kapasiteter er fullt realisert, risikerer å undergrave avskrekkingen og sende feil signal til Vladimir Putin», heter det i uttalelsen.

Ledende demokrater er enda skarpere. Adam Smith, ledende demokrat i Huset forsvarskomité, sier beslutningen ikke er forankret i «noen sammenhengende nasjonal sikkerhetspolitikk» og i stedet handler om «en presidents sårede følelser som søker politisk hevn». Det er en direkte referanse til bakgrunnen for kunngjøringen: Trumps åpne krangel med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som forrige uke sa til studenter at amerikanerne «tydelig ikke har noen strategi», og at USA ble «ydmyket» av Iran i de pågående forhandlingene. Trump svarte på Truth Social og antydet at Merz aksepterte en iransk atombombe. Så kom Hegseths kunngjøring.

På lørdagen skrudde Trump opp temperaturen ytterligere. Han sa at USA skal kutte «langt mer» enn 5 000 soldater fra Europa, uten å spesifisere tall eller tidslinje. Han antydet også mulige kutt i Italia og Spania.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa mandag at timingen kom «som en overraskelse», men at beslutningen bekrefter at Europa må gjøre mer. «Dette viser at vi må styrke den europeiske pilaren i NATO, og vi må virkelig gjøre mer», sa hun. Polens statsminister Donald Tusk advarte mot konsekvensene: «Den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet er ikke dets ytre fiender, men den pågående oppløsningen av vår allianse.»

NATOs generalsekretær Mark Rutte sa mandag under sitt besøk i Armenia at alliansen arbeider med å forstå detaljene i beslutningen. En NATO-talsperson understreket at den «understreker behovet for at Europa fortsetter å investere mer i forsvar og ta større ansvar for vår felles sikkerhet», og pekte på at allierte allerede er på vei mot å bruke fem prosent av BNP på forsvar, i tråd med vedtaket fra NATO-toppmøtet i Haag i fjor.

Hva betyr det for Norge?

For Norge er dette et sammensatt signal. Deutschland er navet i USAs europeiske militærmaskin: treffe det navet, og ringvirkningene merkes i hele alliansen. De styrker som befant seg i Wiesbaden og Stuttgart hadde ansvar for logistikk og koordinering som er relevant for NATOs nordlige flanke. Jo mer av det ansvaret som flyttes østover eller hjemover, jo mer faller på europeiske skuldre – inkludert norske.

Og det kommer altså i en periode der USA allerede varsler at de norske våpenleveransene kan bli forsinket. Det er vanskelig å lese de to meldingene uavhengig av hverandre: den ene sier at tropper trekkes ut, den andre sier at utstyr ikke kommer når forutsatt. Begge peker i samme retning.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa at beslutningen var «forutsigbar» og understreket at amerikansk tilstedeværelse i Europa er «i vår interesse og i USAs interesse». Men Merz, som har økt det tyske forsvarsbudsjettet kraftig og nå er på vei mot 3,1 prosent av BNP, er frustrert. Han er blant de europeiske lederne som gjentatte ganger har argumentert for at Europa ikke kan kjøpe europeisk sikkerhet bare med dollar og prosenter – det krever tydelige politiske forpliktelser fra Washington. Akkurat nå sender Washington et annet budskap.


Norge varslet om mulige forsinkelser i amerikanske våpenleveranser

Kilder: Aftenposten, NRK, Dagbladet.

Forsvarsdepartementet bekrefter at Norge har mottatt en formell beskjed fra amerikanske myndigheter om at planlagte våpenleveranser kan bli forsinket. «Norge har blitt kontaktet av amerikanske myndigheter som har gitt beskjed om at forsinkelser kan forekomme, men det understrekes at ingen beslutning er tatt», skriver pressetalsperson Brage Berglund i en e-post til Aftenposten. Han legger til at Norge har «en løpende og tett dialog med USA om dette».

Departementet vil ikke spesifisere hvilke leveranser det er snakk om. Det gjør meldingen vanskeligere å vurdere i praksis – men den er alvorlig nok som et politisk signal.

Bakgrunnen

USA har over tid hatt press på egne våpen- og ammunisjonslagre. Først tærte støtten til Ukraina på reservene. Deretter kom Israels militære operasjoner i Gaza. Nå pågår en to måneder lang krig mot Iran, og ifølge flere kilder til nyhetsbyrået Reuters i april er dette det som for alvor gjør at leveranser til allierte kan ryke. Forsinkelsene er varslet å ramme særlig Baltikum og Skandinavia. Estland har allerede bekreftet at amerikanske ammunisjonsleveranser til sitt langtrekkende artillerisystem HIMARS er forsinket.

Mange av de berørte leveransene skjer gjennom det amerikanske programmet Foreign Military Sales (FMS). Det er et salg fra regjering til regjering der kjøperlandet betaler, men leveringen kontrolleres av det amerikanske forsvarsdepartementet. Under Trump har Washington aktivt oppfordret europeiske NATO-land til å kjøpe mer amerikanskprodusert materiell gjennom FMS – som ett ledd i å flytte ansvaret for Europas konvensjonelle forsvar over på europeerne selv. Paradokset er at det samme systemet nå skaper frustrasjon i europeiske hovedsteder, der land som allerede har betalt for utstyr ikke vet når det kommer.

Ekspertens vurdering

Forsker Marianne Riddervold ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) sier til Aftenposten at dette ikke er overraskende. «USA trenger våpen andre steder og prioriterer andre regioner fremfor Europa», sier hun. Hun er imidlertid forsiktig med å tillegge forsinkelsene et strategisk motiv rettet mot de nordiske og baltiske landene spesielt. «Ligger det strategiske vurderinger bak, ville det vært veldig oppsiktsvekkende, for dette er naboland til Russland», sier Riddervold. Med det antyder hun at det mest sannsynlige er at det er kapasitetsbegrensninger, ikke politisk press, som driver forsinkelsene.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa forrige uke, under et møte i NB8-forumet (Nordic-Baltic Eight, som inkluderer Norge), at «det finnes ingen rask utvei fra den fastlåste situasjonen i Hormuzstredet i sikte. Og konsekvensene er negative over hele linjen». Det er en beskrivelse av et bredt energi- og forsyningsproblem, men implisitt også av våpenberedskapen.

Hva betyr det for Norge?

Norge har de siste årene økt forsvarsinvesteringene kraftig og er blant de NATO-landene som bruker mer enn to prosent av BNP på forsvar. En vesentlig del av Norges materiellplan er tuftet på amerikanske systemer – fra F-35-kampfly til avanserte luft- og missilforsvarssystemer. Forsinkelser i leveranser av reservedeler, ammunisjon eller nye systemer svekker forsvarsevnen i et tidsperspektiv som passer svært dårlig med den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i.

Det er verdt å merke seg at EUs forsvarsplanlegging og den europeiske forsvarsindustrien nå opplever et kraftig oppsving i interesse. Nøyaktig slike episoder – der europeiske land ikke kan stole fullt ut på amerikanske leveranser i tide – driver det skiftet. Riddervold bekrefter at «flere land i økende grad vurderer å satse på europeisk-produserte våpensystemer».

For Norges del betyr det på kort sikt at Forsvarsdepartementet må planlegge for mulig mangelscenario – og på litt lengre sikt at debatten om å styrke europeisk forsvarsindustri og norsk egenevne blir mer presserende.


Andre nyheter

Hormuzstredet: USA oppretter sikkerhetsone, men situasjonen er kritisk (VG, NRK). USA har opprettet en forsterket sikkerhetssone for å hjelpe skip trygt gjennom Hormuzstredet, melder Joint Maritime Information Center (JMIC) i en ny rådgivende melding mandag. Sonen er etablert fordi militære operasjoner i regionen gjør seilas i det strategisk viktige strede farlig. Trusselnivået beskrives som «kritisk». Skip som likevel velger å passere, oppfordres til å gå via omansk territorialfarvann. JMIC advarer om at seilas gjennom eller nær hovedleden for skipstrafikk bør anses som «svært farlig», på grunn av miner som ennå ikke er fullstendig kartlagt og uskadeliggjort. Sjøfolk varsles om økt militær tilstedeværelse, anrop over VHF-radio og trengsel ved ankringsplasser.

Situasjonen er svært relevant for norsk skipsfart. Rundt 20 skip med norsk tilknytning ligger fortsatt i Persiabukta og venter på avklaring. Norges Rederiforbunds direktør for sikkerhet og beredskap, Audun Halvorsen, sier til NTB at det er opp til hvert enkelt rederi å gjøre sine egne risikovurderinger. «Vi merker oss signalene om en sikkerhetssone for skip gjennom stredet, men situasjonen i Hormuzstredet er fortsatt uavklart og uforutsigbar», sier han. Han understreker at det fortsatt er «betydelige sikkerhetsutfordringer og operasjonelle utfordringer knyttet til eventuell utseiling». Norge er en av verdens største sjøfartsnasjoner, og ethvert scenario som stenger eller gjør Hormuzstredet farlig over tid, treffer norske rederier direkte – i form av økte forsikringskostnader, omveier rundt Kapp det gode håp, og forsinket frakt av råolje og gass som den europeiske energiforsyningen er avhengig av.

Rutte: Europa har lyttet – men snakker også om å forberede seg (NRK). NATOs generalsekretær Mark Rutte sa mandag, under et besøk i Armenia, at han forstår amerikansk skuffelse over at europeiske allierte ikke har gjort mer for å støtte Trumps krigføring mot Iran – men at Europa faktisk har lyttet. Ni NATO-land, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, har gjort baser og logistisk støtte tilgjengelig, ifølge Rutte. Spania har nektet bruk av spansk territorium. Rutte nevnte også at flere land nå forbereder minesveipere og annet maritimt utstyr i nærheten av Persiabukta for å «være klar for neste fase». Den formuleringen er interessant: den antyder at Rutte venter en utvikling i regionen, og at NATO-land tar aktive skritt for å bidra. Spørsmålet om hva «neste fase» innebærer – militær eskalering, forhandlingsrunder, eller en gradvis åpning av stredet under internasjonal beskyttelse – er ennå ikke besvart. For Norge, som ikke sender styrker til Persiabukta, handler dette om å balansere solidaritet med alliansen mot en bred politisk motstand hjemme mot å bli dratt inn i en krig som Stortinget aldri har debattert eksplisitt.

Drone treffer høyhus i Moskva fem dager før seiersdagsparaden (NYT). En drone traff mandag tidlig et 54 etasjer høyt boligkompleks i sørvestlige Moskva, fire kilometer fra sentrum. Ingen ble drept, ifølge Moskvas borgermester Sergei Sobyanin. Russiske myndigheter tilskrev ikke angrepet direkte til Ukraina, og ukrainerne kommenterte ikke umiddelbart. Det er sjeldent at ukrainske droner når inn til Moskva, men i løpet av de siste ukene har Ukraina intensivert langdistanseangrep på mål dypt inne i Russland – oljeinfrastruktur, havneanlegg, og nå altså sentralt boligområde i selve hovedstaden. Angrepet kom akkurat fem dager før Russlands seiersdagsparade 9. mai på Den røde plass. Russland kunngjorde forrige uke at paraden ville bli kraftig nedskalert på grunn av dronetrusselen – for første gang på nesten to tiår vil tunge militærkjøretøyer ikke delta. Skolelever ved militære videregående skoler er avmeldt. Putin forsøkte å kalle til ensidig våpenhvile den 9. mai, men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste tilbudet og sa Ukraina ønsker en varig våpenhvile, ikke én fridag for Russland til å feire seg selv. Angrepet på høyhuset er en offentlig flause for Kreml: byen hadde nettopp rapportert om flere vellykkede nedskytinger av droner i forstedene.

Norges Bank-renten: 50/50 mellom heving nå og heving i juni (E24, DN). Torsdag legger Norges Bank frem sin neste rentebeslutning, og sjelden har det vært så jevnt. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken tror banken vil sette opp styringsrenten fra 4,0 til 4,25 prosent allerede nå i mai. «Slaget står mellom heving nå til uken eller om de tar det i juni. Men det er ganske tydelig at renten skal opp», sier han til E24. Markedets prising viser 50/50 mellom de to alternativene, ifølge Bloomberg. Norges Bank snudde i mars fra å varsle kutt til å varsle heving, etter at inflasjonsmålinger viste at prisveksten er hardnakket høy. Underliggende prisvekst er anslått til rundt 3,5 prosent, mot bankens mål på 2 prosent. Nordea-økonomer Kjetil Olsen og Sara Midtgaard tror derimot på en pause i mai, med tydelig signal om heving i juni. De viser til at kronen har styrket seg mer enn Norges Bank la til grunn – om lag sju-åtte prosent mot euro, dollar, pund og svenske kroner siden nyttår – noe som demper importert inflasjon og kan gi banken litt mer tid. Også sentralbanksjef Ida Wolden Bache har tidligere overrasket markedet, noe Dagens Næringsliv påpeker. Uansett utfall torsdag er retningen klar: renten skal opp, og det vil merkes for alle med boliglån i Norge.

Equinor forlenger bore- og brønnkontrakter for 17 milliarder (E24). Equinor forlenger en rekke avtaler om bore- og brønntjenester med Baker Hughes Norge, Halliburton og SLB Norge, samt et knippe mindre spesialistselskaper. Den samlede verdien er 17 milliarder kroner. Selskapet utøver ettårige opsjoner på tre integrerte bore- og brønnkontrakter til en verdi av 8,3 milliarder, og i tillegg opsjoner på 18 rammeavtaler for spesialisttjenester verdt 4,3 milliarder årlig over to år. Til sammen vil 2 500 personer være sysselsatt gjennom disse avtalene, som gjelder både faste og flyttbare rigger på norsk sokkel. «Disse avtalene er blant de største vi har, og de er avgjørende for aktiviteten på norsk sokkel», sier Jannicke Nilsson, direktør for anskaffelser i Equinor. Selskapet peker på at nye brønner skal stå for rundt 70 prosent av Equinors produksjon i 2035, og at boretempoet derfor må opp. Målet er å holde produksjonen rundt 1,2 millioner fat oljeekvivalenter per dag frem mot 2035. For leverandørindustrien på Vestlandet og i Midt-Norge er dette god nyhet: lange avtaler gir forutsigbarhet for investeringer og bemanning i en bransje som kjenner konjunktursvingninger godt. Equinor kom tidligere i år med et kontraktsdryss på nær 100 milliarder kroner til syv leverandørbedrifter for vedlikehold og ombygging. Summen av de to pakkene markerer at Equinor investerer tungt i fremtidig produksjon på norsk sokkel.

Tesla-salget i Norge stupte med 61 prosent i april (Aftenposten). Antall nye Tesla-biler registrert i Norge falt med 61 prosent i april 2026 sammenlignet med april 2025. Kun 379 nye biler ble registrert, mot et langt høyere nivå for ett år siden. Tesla, som i 2025 var Norges mest solgte bilmerke og lenge totaldominerte elbilstatistikkene, er nå under kraftig press. Elon Musks kontroversielle rolle som nær alliert til Donald Trump, og det som av mange ble tolket som en nazihilsen under en innsamlingsarrangement i 2025, har satt varige spor i oppfatningen av merket i deler av Europa. I Norge holdt salget seg lenger enn i mange andre europeiske markeder, men nå ser det ut til at fallet har kommet. Kinesiske produsenter har tatt stadig mer plass: BYD gikk forbi Tesla som verdens største elbilprodusent i 2026, og konkurransen i det norske markedet er hard. Volkswagen ledet salgsstatistikken i april med sin ID.4. Totalt ble det registrert 11 103 nye personbiler i april – en nedgang på 1,6 prosent fra samme måned i fjor. Nær 99 prosent av alle nye biler solgt i april var elektriske, noe som understreker at elektrifiseringen av norsk bilpark er tilnærmet fullført, selv om merkeskiftene innen elbilsegmentet skjer raskt.

Canada deltar for første gang i det europeiske politiske fellesskapet (Guardian World, BBC World). Canadas statsminister Mark Carney deltar mandag på toppmøtet til European Political Community (EPC) i Jerevan – det første ikke-europeiske land som gjør det. EPC ble etablert i 2022, og samler EU-landene samt en bred krets av ikke-EU-land som Storbritannia, Tyrkia, Norge, Sveits, Island og Serbia. Carney har siden valget erklært at Canada vil bygge nye handels- og diplomatiforbindelser etter at det amerikanske markedet er blitt usikkert under Trump. Canadas tilstedeværelse i Jerevan er et tydelig signal om orientering mot Europa. Norges deltakelse i EPC er en naturlig og godt etablert kanal for å holde kontakt med europeiske partnere utenom EU-rammen. Carneys deltakelse understreker at EPC, som møtte skepsis da det ble grunnlagt, faktisk fungerer som et nyttig uformelt forum der ledere kan møtes uten store byråkratiske prosesser. Canada og Norge har mye til felles i denne situasjonen: begge er utenfor EU, begge er tett knyttet til transatlantisk sikkerhet gjennom NATO, og begge navigerer et forhold til USA under press.

EU forsterker støtten til Armenia mot russisk innblanding (Guardian World, BBC World). EU sender et team på 20–30 sivile eksperter til Armenia for en to-årig misjon som skal hjelpe landet å stå imot russiske cyberangrep, desinformasjon og ulovlige pengestrømmer. Misjonen starter etter parlamentsvalget 7. juni, og er modellert etter en lignende EU-innsats i Moldova foran valget i 2025, der pro-europeiske krefter beholdt makten. EU har allerede etablert et «hybrid rapid-response team» for å bekjempe russisk innblanding foran selve valgkampen. Bakgrunnen er at Armenia de siste årene har beveget seg bort fra Russland og mot Europa – en prosess som akselererte etter at Russland lot Azerbaijan ta Nagorno-Karabakh i 2023 uten å gripe inn, til tross for at Moskva hadde fredsbevarende styrker på bakken. Armenia er fortsatt medlem av den russisk-ledede Eurasian Economic Union og kjøper billig russisk gass – Putin minnet Armenias statsminister Nikol Pashinyan om det da han besøkte Kreml i april. Men trenden peker vestover: Armenias parlament vedtok i fjor en lov som formelt erklærer intensjonen om EU-medlemskap. Russland har respondert med importforbud på armensk mineralvann og trusler om dyrere gass.

Toppmøtene i Jerevan: Armenia som symbol (BBC World, Guardian World). Det er to historiske toppmøter i Armenia denne uken. Mandag samlet EPC over 30 europeiske ledere pluss Canada i Jerevan. Tirsdag følger det første noensinne bilaterale EU-Armenia-toppmøtet, der EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Det europeiske råds president António Costa møter statsminister Pashinyan. Symbolikken er svær: Armenia er fortsatt en del av Russlands Eurasian Economic Union og huser en russisk militærbase i Gyumri. Putin har gjort det klart at Armenia ikke kan ha begge deler – EU-medlemskap og fortsatt tilhørighet til Eurasian Economic Union. Pashinyan navigerer en krevende balansegang foran junivalget, der han møter tre opposisjonspartier som er mer Russland-vennlige enn hans eget Civil Contract-parti. EU lover visumliberalisering, støtte til energiomstilling og grønn transport, men kan foreløpig ikke tilby fast dato for EU-medlemskap, sikkerhetsgarantier eller en plan for å erstatte russisk gass. For Armenia er det europeiske engasjementet likevel en livline. Norges deltakelse i EPC gjør at norske myndigheter er til stede i de samtalene som nå former Europas østre flanke – ikke som EU-land, men som en del av det brede fellesskapet som samler seg i Jerevan.

Kaja Kallas: Europeisk søyle i NATO må styrkes (Dagbladet). EUs utenrikssjef Kaja Kallas kommenterte mandag den amerikanske beslutningen om å trekke 5 000 soldater fra Tyskland. Hun sa at timingen «kom som en overraskelse», og var tydelig på hva hun mener konsekvensen bør være: «Dette viser at vi må styrke den europeiske pilaren i NATO, og vi må virkelig gjøre mer.» Kallas la til at «amerikanske tropper ikke er i Europa bare for å beskytte europeiske interesser, men også amerikanske interesser» – en påminnelse om at tilbaketrekkingen skader begge parter. Kallas, den tidligere estiske statsministeren og en av de mest tydelige europeiske stemmene for Ukraina-støtte og NATO-styrking, representerer et Europa som er i ferd med å ta inn over seg at det ikke kan basere sikkerheten sin på et entydig amerikansk engasjement. Det er en erkjennelse som har tatt tid, men som nå er i ferd med å sette seg som politisk realitet. Kallas har tidligere advart mot forsinkelsene i amerikanske våpenleveranser til Baltikum og Skandinavia – og mandag refererte hun til Hormuzstredet som en situasjon uten rask løsning.

Korrupsjonssak i Power: Innkjøper og livspartner siktet (DN). Politiet etterforsker nå grov korrupsjon i elektronikkjeden Power. En betrodd innkjøper i selskapet og livspartneren er siktet for korrupsjon for millionbeløp. Saken er under etterforskning, og detaljer om omfanget og hvilke transaksjoner som er i søkelyset er foreløpig knappe. Power er en av Nordens største elektronikkjeder, og er godt kjent i Trondheim med butikk i Trondheim Torg, blant andre steder. Korrupsjonssaker i detaljhandelen er ikke hverdagskost, men de oppstår – gjerne i form av at innkjøpere mottar penger eller andre fordeler fra leverandører for å prioritere dem i anbudsrunder eller innkjøpsprosesser. At livspartneren også er siktet antyder at politiet mener pengene er kanalert gjennom eller delt med partneren. Saken etterforskes av Økokrimseksjonen. Power har ikke kommentert saken offentlig utover å bekrefte at den pågår.

Røros-krefttilbud trues – Helse Midt-Norge nekter å etterkomme Stortingets vedtak (Adresseavisen). Helse Midt-Norge vil ikke avlyse en anbudskonkurranse om rehabiliteringstjenester, til tross for at Stortinget har vedtatt at konkurransen bør stoppes. Konsekvensen er at krefttilbudet på Røros etter alt å dømme vil bli borte, og at aktiviteten ved Unicare på Hysnes legges ned. Ansatte ved begge steder er usikre på fremtiden sin. Saken illustrerer en vedvarende spenning mellom politiske vedtak på Stortinget og helseforetakenes formelle autonomi: helseforetakene er organisert som egne rettssubjekter og kan i prinsippet hevde at de ikke er direkte bundet av Stortingsvedtak på drift. Det er en styringsmodell som er omdiskutert, og som med jevne mellomrom skaper situasjoner der politikere opplever at de ikke får gjennomslag for det velgerne stemte for. For pasientene som bruker krefttilbudet på Røros – mange av dem langt fra Trondheim og St. Olavs hospital – er dette mer enn en forvaltningskonflikt. Det er spørsmål om de får tilbudet de trenger, nær der de bor.

Amsterdam forbyr reklame for kjøtt og fossile produkter (Dagbladet). Fra 1. mai har Amsterdam fjernet reklame for burgere, bensinbiler og flyselskaper fra reklameplakater, trikkeskur og metrostasjoner. Amsterdam er den første hovedstaden i verden som innfører et slikt samlet forbud mot reklame for både kjøtt og fossile produkter i det offentlige rom. Politikerne bak vedtaket sier det handler om å bringe byens gatebilde i tråd med lokale klimamål: Amsterdam vil bli karbonnøytral, og byens innbyggere skal halvere kjøttforbruket innen 2050. Anneke Veenhoff fra miljøpartiet Groen Links sier: «Klimakrisa er veldig akutt. Hvis du vil være ledende i klimapolitikk og du leier ut veggene dine til det stikk motsatte, hva er det du driver med?» Den nederlandske kjøttforeningen protesterer og kaller det en «uønsket måte å påvirke forbrukeratferd» på. Amsterdam er ikke den første nederlandske byen med et slikt forbud: Haarlem innførte forbud mot kjøttreklame allerede i 2022. Frankrike var det første landet med nasjonalt forbud mot fossilt drivstoff-reklame, i 2022. Tiltaket sammenlignes av aktivister med tobakksbransjens «tobakk-øyeblikk» – det tidspunktet da samfunnet gikk fra å tillate bred markedsføring til å se på det som uakseptabelt.

To ledende republikanere advarer Trump mot å sende feil signal til Russland (BBC World). Roger Wicker og Mike Rogers, lederne for henholdsvis Senatets og Husets forsvarskomiteer, er begge republikanere og vanligvis lojale støttespillere for partilinjen. Men troppe-kuttene i Europa er for mye. I en felles uttalelse mandag sier de to at de er «svært bekymret» og minner om at Europas opprustning tar tid å omsette i faktisk kapasitet. Inntil da kan man ikke trekke ut amerikanske styrker uten å risikere et farlig rom. De to foreslår i stedet å flytte de 5 000 soldatene lenger øst i Europa, nærmere Russland – ikke hjem til USA. Det er et klart signal til Trump om at selv i Kongressens mest forsvarspolitisk konservative krets er det grenser for hvor langt man støtter tilbaketrekkingen. Den ledende demokraten Adam Smith er enda skarpere, og sier beslutningen ikke er tuftet på «noen sammenhengende sikkerhetspolitikk». At kritikken kommer fra begge sider understreker at troppe-kutt-beslutningen isolerer seg fra et bredt forsvarspolitisk konsensus i Washington – og at det er Trump og Hegseth som driver det, ikke et bredt politisk flertall. For NATO og for norske beslutningstakere er det et viktig poeng: motstanden mot kuttene er reell, og det er ikke utenkelig at Kongressen vil forsøke å motvirke dem gjennom bevilgningsprosessene.


Til slutt

Sørloth klar for skjebnekamp i London – trønderbyen holder pusten

Det har vært en urolig uke for Alexander Sørloth og Atletico Madrid-fansen. Trønderen forlot hjemmekampen mot Arsenal i Champions League-semifinalen uten å ha spilt et minutt. Kampen endte 1-1 på Wanda Metropolitano, og i pressesonen etterpå signaliserte Sørloth med en hånd på låret at noe ikke stemte. Lørdag var han ikke å se i Atleticos ligakamp mot Valencia. For trøndere som har fulgt ham fra Ranheim og Rosenborg til internasjonal stjernestatus, var det en engstelig helg.

Mandag kom den gode nyheten: Alexander Sørloth er med i Atletico Madrids tropp på 25 mann som reiser til London for tirsdagens returkamp mot Arsenal på Emirates Stadium. Også Guglielmo Simeone og Julian Alvarez – to andre Atletico-stjerner som har slitt med skader – er med i troppen. Om de alle spiller fra start er ikke bekreftet, men bare det å være tilgjengelig er i seg selv et positivt tegn.

Situasjonen er denne: Atletico Madrid trenger minst ett mål i London for å avansere med stillingen 1-1 fra hjemme. Arsenal er på hjemmebane og blant Englands sterkeste lag denne sesongen. Trykket vil være stort fra første minutt. Sjefen Diego Simeone er kjent for sin kompromissløse kampstrategi og evnen til å skape lag som biter seg fast i de store kampene. Men Sørloth er en nøkkelbrikke: 12 ligamål og 6 Champions League-mål denne sesongen gjør ham til en av de mest produktive spissene i turneringen.

For Trondheim, og for norsk fotball generelt, har Sørloth blitt noe mer enn en god spiss. Han representerer en kontinuitet i norsk fotballhistorie – fra de store Haaland-forventningene til at landet faktisk kan produsere spillere som holder mål på europeisk toppnivå år etter år. Martin Ødegaard er i Arsenal-troppen. Sørloth er i Atletico-troppen. De to kan møtes tirsdag kveld i en Champions League-semifinale. Det er ikke hverdagskost.

Landslagssjef Ståle Solbakken skal om få dager annonsere bruttotroppen til sommerens VM-sluttspill. Sørloth er selvsagt med – han er Norges fremste angrepsspiller. Men formen han tar med seg inn i VM-forberedelsene avhenger mye av de neste ukene. En god prestasjon mot Arsenal kan gjøre noe med selvtilliten og farten inn i den viktigste sommeren i norsk fotball siden 2000-tallet.

Emirates Stadium er ikke det enkleste stedet å hente en avansement. Arsenal har sluppet inn færre mål hjemme enn noe annet lag i Premier League denne sesongen. Men Atletico er det laget i Europa som oftest hentet resultater de ikke hadde «fortjent» på papiret, for å si det slik. Sørloth vet å vente på sin sjanse.

I Trondheim kan man tulle med at byens to ytterpunkter i disse dager er: uro på Lerkendal (mer om det ved en annen anledning) og håp fra London. Det er tirsdag kveld Alexander Sørloth sparker til på Emirates. Da er det greit å ha kaffekoppen klar.


Kilder: Aftenposten (4. mai 2026), NRK (4. mai 2026), VG (4. mai 2026), E24 (3.–4. mai 2026), DN (3.–4. mai 2026), Dagbladet (4. mai 2026), Adresseavisen (4. mai 2026), NYT World (3.–4. mai 2026), Guardian World (3.–4. mai 2026), BBC World (3.–4. mai 2026)